2 x black’n’wood
Inspiration, Interior
Jeg hadde et ærend på Paleet i dag og oppdaget noen detaljer i 1.etg. jeg ikke har lagt merke til før. Mobilkamera, I salute you !
Jeg hadde et ærend på Paleet i dag og oppdaget noen detaljer i 1.etg. jeg ikke har lagt merke til før. Mobilkamera, I salute you !
De siste ukene har jeg blant annet jobbet med en stue og et kjøkken i en leilighet på Ensjø. Konseptcollagen for rommene ser dere over. Stikkord for stilen er mørkt tre, dempede farger, betong og skinn.
En konseptcollage er utgangspunktet for hvordan møbel-, farge- og materialvalgene blir. Det er mye lettere, både for kunden og for designeren, å jobbe målrettet mot noe når man har et konsept å gå etter og støtte seg til.
Strykkarakter for elendig aktivitet på denne bloggen for tiden… Mange baller i luften samtidig og da får denne www-adressen lide. Tyvärr!
Flere oppdrag har kommet på rullende bånd i det siste, noe som selvfølgelig er inspirerende og en perfekt ingrediens sammen med jobben som faglig studieleder.
Over ser dere en liten smakebit på et konsept jeg har utarbeidet for et gammelt verksted som er renovert og gjort om til enebolig.
Dette gir meg litt ekstra hjerteklapp på en mandag i november:
Bilder: Wallpaper
Restaurant Palmen som ligger på Grand Hotel har vært i tankene mine en god stund, men jeg har ikke fått somlet meg til et besøk før i helgen.
Jeg steget inn fra Karl Johans mer eller mindre grå eksistens inn i noe som på 1-2-3 ga meg fornemmelser om og av Paris. Den klassiske stilen på interiøret understreker det flotte rommet fra slutten av 1800-tallet (?) og helheten fremstår som meget overbevisende. Det grafiske grønne teppet er min personlige favoritt, det gir en «småfrekk» kontrast til det klassiske.
Ofte syntes jeg det er fint å oppleve nye steder helt på egenhånd. Jeg forventer ikke at mine kjente og kjære skal skjønne hva rom gjør med meg. Når man har en lidenskap så sterk som den jeg har er rommets påvirkningskraft enorm og jeg analyserer, kjenner, føler og tar innover meg det jeg ser. Man kan sikkert sammenligne det med folk som er lidenskapelig opptatt av mat. Eller vin. Eller mat og vin. Uansett, Palmen ble observert i ro og mak før tre venninner (heldigvis) joinet meg senere.
Jeg har gått forbi butikken til Filippa K i Øvre Slottsgate mange ganger, men av en eller annen grunn aldri gått inn – før i dag.
JEG ER BEGEISTRET .
Materialvalgene i det romslige murlokalet sitter som et skudd og komplementerer merket og klærne meget godt. Det varme treet ved diskområdet er prikken over i’en og gjør at du blir dratt innover i lokalet. Butikken som en helhet fremstår som enkel og elegant. Mycket bra!
Jeg mener at et hjem bør gjenspeile den/de som bor der og ha både personlighet og særpreg. For mange er sistnevnte skummelt og man ender opp med å ha det slik som «alle andre» har det. Fordi det er trygt. Interiør og hjemmet ditt er ikke som et antrekk, det er ikke noe du skifter ut hver dag og av den grunn bør og må du ta valg som du kan leve med over lengre tid. Da er det selvfølgelig fort å gå for det nøytrale og det som føles tryggest. Vi mennesker er sånn i de fleste sammenhenger, vi søker det trygge – også når det gjelder estetikk. Om det er noe galt med det? Nei, absolutt ikke, men jeg applauderer originalitet og de som ikke følger strømmen. Om det gjelder veivalg generelt i livet eller i denne sammenhengen, interiør og hjemmet ditt.
På snakk om interiør er det selvfølgelig ikke til å komme unna at det handler mye om smak og behag. Det jeg liker, liker ikke du – og mottsatt. Man må ha respekt for hverandres smak og evne til å se at noe fungerer og er smakfullt selv om du aldri ville hatt det på samme måte selv. Smak. Noen har ikke smak, noen bryr seg ikke og noen blir ikke påvirket av omgivelsene slik som andre gjør. Interiør, er ikke det egentlig bare overfladisk, unyttig og noe «jåleri». Nei. Interiør handler om å skape steder mennesker trives i og vil være. Så enkelt og så vanskelig.
For meg er hjemmet mitt en forlengelse av min personlighet. Jeg har alltid vært opptatt av og ikke være som alle andre, det er faktisk det mest uinspirerende jeg vet – å være lik andre. Når noe blir kommersielt mister jeg som regel interessen, noe som gjør at jeg i dette øyeblikket titter bort på putene mine fra Hay som vet at de snart ryker. Det er umulig i disse dager og ikke være offer for det kommersielle, men jeg prøver å begrense det. Ikke fordi jeg må, men fordi det er viktig for meg.
Tips: tilføre hjemmet ditt personlighet ved og f.eks. bruke «gamle» møbler sammen med nye, male vegger – gjerne i favorittfargen din og velge bilder som betyr noe for deg fremfor at de kun er pene å se på. Bruk tid på å skape et hjem og vær selektiv i alle valg.
Fra det lille, men storhjertede hjemme mitt på Tøyen. Vegglampene er bestemor sine – lampeskjermene røyk og hvit ledning ble byttet ut med en sort. De to stolene i tre og skinn er fra 50, 60-tallet og speilet fikk jeg for en billig penge på et markedet her i Oslo. Ordtaket på veggen er et kort jeg fikk av pappa, Kate Moss er mitt store stilikon og det oransje bildet tok jeg en gang jeg var i Barcelona.
Bilder tatt av meg // Moss, Paris og bilde tatt av meg // Grønt og gult
Høsten står på trappene og jeg står med åpne armer! Sommer og sol er alltid best, men høsten er jammen ikke så verst den heller. Det er når vinteren melder ankomst at pipa får en annen lyd…. (!). Den tid den sorg, la oss i mellomtiden nyte høstfargene og de siste ukene med «neida, det er ikke kaldt med skinnjakke.»
Nedre Foss Gård er full av fristelser – både for ganen og øyet. For utenom restauranten i 1. etg finner du denne herligheten av en pub i 2. etg. Hytte på fjellet-følelse med tonnevis av god og varm atmosfære i veggene.
Forrige helg gikk Designers Saturday av stabelen i Oslo. Et godt påfyll av og med bransjen annenhvert år på en litt utradisjonell måte – 28 showroom fordelt på 10 stoppesteder med buss i Oslo sentrum. Alltid fint med litt faglig påfyll, både visuelt og sosialt.
Klassikere hos Vitra:
HAY – i Jakobskirken for anledningen:
Lampe fra Northern Lighting i showroomet til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik:
I lokalene til Holedesign:
En snarvisitt innom det flotte kontoret til Radius Design:
Danske klassikere hos Carl Hansen & Søn:
Møbel- og belysningshimmel hos Expo Nova:
Lysgiganten Flos:
Oslos nyeste utelivstilskudd:
Jeg kunne snakket og skrevet om dette hotellet i timesvis, men skal prøve å gjøre det relativt kort.
Det er en klisjé, men de eneste ordene jeg syntes oppsummerer dette hotellet er «en drøm». Jeg fant det litt tilfeldig i våres da flybilletten var booket. På hjemmesiden så det helt ok + ut og jeg var fornøyd. Førnøyd ble til ekstase da vi ankom hotellet og ble geleidet inn i lobbyen som slo meg i bakken med all sin designpreget luksus. Vi ble fortalt at hotellet hadde blitt pusset opp og totalrenovert i vinter og fra da av klarte jeg ikke slutte å smile (eller måpe) over den praktfulle og enestående eiendommen.
Jeg har aldri opplevd noe så gjennomført og smakfullt før. En ting er det estetiske, men en annen ting er kvaliteten på absolutt alt – i alle ledd. Jeg levde på en hotellsky i fem dager og ville aldri reise derifra. Myconian Imperial er en del av The Leading Hotels Of The World, og det med god grunn. Mannen bak renoveringen av hotellet heter Kalogridis Antonis, og er visstnok en art director i Hellas. En art director som i så fall har formgiving- og interiørevner som jeg sjeldent har sett maken til. Flere detaljer var småfrekke (i aller beste mening) og meget originale, som f.eks vasken på et av toalettene (vasken var et badekar, se tredje siste bilde). Designere som er originale og «vågale» er noe av det mest tilfredsstillende jeg vet.
Kort oppsummert: skal du noen gang til Mykonos – BO HER!
Hvor blir dagene, ukene og månedene av?
I morgen er det sommerferie, noe som føles helt uvirkelig etter mange måneder med mye jobb. Tjuvstartet feriefølelsen hos en kollega i går. Leiligheten hans er fet som smør – en grafisk designer med meget god forståelse for interiør.
Dette gir meg litt ekstra hjerteklapp på en tirsdag.
Bilder: Wallpaper, Collagevintage.com, purewow.com
Dublin overrasket meg på en meget positiv måte. Jeg har aldri hatt noe formening om Dublin som by og har tenkt på hovedstaden som en eneste stor brun pub. Så feil kan man ta – heldigvis. Sentrum er nokså lite, så man blir fort kjent. Selv om jeg er storbydronning er det noen ganger befriende å vandre rundt i en litt mindre storby. Da har man mulighet til å ta beina fatt i større grad og man ser mer enn når man bruker halve dagen på en metro/underground. Her er noen bilder jeg knipset under Dublinoppholdet:
Reisedetaljer:
Restauranten House:
Coctailbaren VCC (Vintage Coctail Bar):
H&M i gammel, nydelig bankbygning fra 1864:
Gatelangs i Dublin: 
På utstilling på Griffith College: 
Jeg og fem av mine tidligere studenter: 
Takket være disse jentene (og hun som tar bildet) var Dublinoppholdet veldig fint og givende. Sier som Schwarzenegger;
«I’ll be back!»
Man bare merker det.
Du merker det allerede før du åpner døra og skal til å stege over dørstokken; her har vi noe helt spesielt.
The Dean er et eksentrisk boutique-hotell i Dublin som åpnet dørene i november. Jeg ble tipset om stedet og tok turen for å finne ut om de overbevisende bildene på nettsiden rettferdiggjorde sannheten. Og det gjorde de. Mildt sagt. Jeg har skrevet om det før, men det skjer noe med meg når jeg finner steder som dette. Hoteller er noe av det mest sammensatte og inspirerende jeg vet og jeg blir like oppspilt hver gang jeg finner en ny perle.
Hadde jeg hatt litt lengre tid hadde jeg spurt om å få sett et hotellrom, men det får bli neste gang. Har selvfølgelig sjekket ut rommene på nettsiden og de er like innholdsrike som fellesområdene. Så enkle, men så virkningsfulle.
Jeg var her med to av mine tidligere studenter (jeg var i Dublin for å besøke et college som vi sender studenter til etter at de har gått hos oss) og hun ene sa: «jeg føler dette hotellet er veldig deg, Linn.» Og ja, det er akkurat det det er. Det har alle kvaliter som jeg setter pris på på alle overflater, i alle produktvalg, i alle detaljer og finesser. Jeg kan gå så langt som å si at jeg hadde reist tilbake til Dublin kun for dette hotellet. Hotellopplevelser gjør meg lykkelig, sånn er det bare.
I dag ble jeg forelsket.
Nedre Foss Gård åpnet for en uke siden og restauranten, som ligger ved Vulkan, er noe av det vakreste jeg har sett på veldig lenge. Det ryktes at det er brukt svimlende mye penger på restaureringen av gården som har historie helt tilbake til 1220-tallet (!), noe alle detaljer, produkter og overflater tilsier (altså at det er lagt mye penger ned i prosjektet). Jeg priser meg lykkelig over at dette stedet har sett dagens lys i Oslo og kommer til å besøke stedet hyppig fremover. Maten var også nydelig, toalettene en serverdighet i seg selv og i 2. etg finner du en moderne utgave av en brun pub med stort utvalgt av øl. Kan det bli bedre?
Pssst! Bildene kan på ingen måte rettferdiggjøre stedet – må oppleves!
I dag startet helgen med en tur til min faste frisør som er INCH Ullevålsveien. Er det ikke flott der? Et besøk dit er en fryd både for håret og øyet. Rustikke elementer + modernisert formspråk + storslått takhøyde = suksess