Fyr .
Restaurants
FYR on fire !
6 måneder gamle FYR i Underhaugsveien er verdt et besøk. Meget god mat og flotte lokaler. En varm anbefaling i disse jule- og vintertider.
FYR on fire !
6 måneder gamle FYR i Underhaugsveien er verdt et besøk. Meget god mat og flotte lokaler. En varm anbefaling i disse jule- og vintertider.
—> Oktobersol på Skur 33
Ca. 150 meter fra undergrundstasjonen Holborn ligger Hoxton Hotel Holborn. På hjørnet av hotellet ligger Holborn Grind som jeg hadde sett meg ut i forkant av Londonbesøket som et ypperlig frokoststed. Og yesss, det var score på både sted og mat. God start på en god dag.
Sneiet innom hotellet også og det var ikke vanskelig å se at det er i beslektet med Hoxton Hotel Shoreditch som jeg har vært på tidligere. Begge hotellene er på alle måter verdt et besøk. Også Holborn Grind (som forøvrig også har en kafé i Shoreditch).
East Village og brunch !
Hotel Chanetelle (som ikke er et hotell) var første stopp lørdagen i New York. Det er noe forlokkende ved å starte dagen med god mat og smakfulle cocktails i særdeles hyggelige omgivelser og godt selskap. Hotel Chantelle var intimt og gjennomført og maten var tilfredsstillende for både øyet og smaksløkene. Inngangspartiet er det elementet (designmessig) som sitter sterkest igjen tre uker etter besøket.
Relativt nytt restauranttilskudd i Oslo som får høy score for interiør og stemning fra undertegnede. Den store matopplevelsen uteble, men for meg er det vel så viktig å tilfredsstille øyet som ganen og stedet har mange kvaliteter jeg setter pris på. Skinn, tre og en nydelig dempet grønnfarge omfavnet av tilsynelatende ubehandlet betongvegger og jeg er solgt. At lokalet også er romslig er et meget stort pluss i min bok (det får meg til å føle at jeg befinner meg i en storby. Hilsen storbyjenta). En annen favoritt var bruken av de store industrilampene innerst i lokalet. Stedet er unorskt og jeg er begeistret. Se flere bilder her.
Favorittrestauranten fra Stockholmsbesøket for et par uker siden var Usine 36 – 38 som ligger på Södermalm. Relativt minimalistisk innredning i et romslig lokale med stor takhøyde og masse deilig betong på gulv og vegger. Det store fotoet på bildene over fungerte som et fokuspunkt i lokalet og var mitt soleklare favorittelement i restauranten. Det og den gode Cavaen, hehe.
Ah, restauranter – de gjør meg lykkelig.
Min soleklare favorittrestaurant i Trondheim er den italienske restauranten, Una. Jeg er fortsatt på jakt etter et sted i Oslo som gir meg samme gode opplevelse som når jeg steger over dørstokken og inn i det «grove» lokalet til Una. Det popper stadig opp nye steder i Oslo og i Norge generelt, men jeg opplever at mange av dem mangler særegenhet, sjel og atmosfære. Én ting er å velge noen kule designermøbler, en trendy tapet og kanskje til og med en kaktusfamilie i et hjørne, men hvis du ikke prioriterer atmosfæren og det man skal føle når man er i rommet, kommer man til kort.
Restauranten er laget av Simon James Design med Boris Miller i spissen.
Det er vanskelig å få frem det man føler når man er i et rom gjennom en linse, så sørge for å ta turen innom ved første og beste anledning. Shø!
Nedre Foss Gård er full av fristelser – både for ganen og øyet. For utenom restauranten i 1. etg finner du denne herligheten av en pub i 2. etg. Hytte på fjellet-følelse med tonnevis av god og varm atmosfære i veggene.
@ Cargo
Før Parisbesøket mitt i slutten av juni researchet jeg det som føltes som internett opp og ned, på kryss og tvers, etter en restaurant som hadde alle «Linn-kvaliteter». Jeg holdt på i ukesvis og bestilte til slutt bord på en restaurant jeg trodde kunne være en hit både smaksmessig og rent estetisk. Men magefølelsen i ettertid var ikke riktig og jeg avbestilte bordet for og så jakte videre. Oh yes, så alvorlig tar jeg dette. Uansett, plutselig var «den» der, restauranten som hadde det jeg så etter.
Les Bains er et lite designhotell i Paris med kun 43 rom – eksklusive sådan. Restauranten på hotellet, La Salle-à-Manger, er en moderne restaurant med skinn- og tremøbler i en herlig futuristisk innramming. Stedet er et levende eksempel på hvordan en himling er med på å sette betydelig preg på et lokale. Jeg var bergtatt ved første blikk og stedet innfridde til forventningene jeg hadde dannet meg da jeg oppdaget hotellet på nettet.
Jeg gir meg selv en klapp på skulderen for at jeg ikke ga meg i researchfasen og at jeg fant denne perlen av et designhotell. Du vet, de små gleder.
PS: Maten var himmelsk.
Dublin overrasket meg på en meget positiv måte. Jeg har aldri hatt noe formening om Dublin som by og har tenkt på hovedstaden som en eneste stor brun pub. Så feil kan man ta – heldigvis. Sentrum er nokså lite, så man blir fort kjent. Selv om jeg er storbydronning er det noen ganger befriende å vandre rundt i en litt mindre storby. Da har man mulighet til å ta beina fatt i større grad og man ser mer enn når man bruker halve dagen på en metro/underground. Her er noen bilder jeg knipset under Dublinoppholdet:
Reisedetaljer:
Restauranten House:
Coctailbaren VCC (Vintage Coctail Bar):
H&M i gammel, nydelig bankbygning fra 1864:
Gatelangs i Dublin: 
På utstilling på Griffith College: 
Jeg og fem av mine tidligere studenter: 
Takket være disse jentene (og hun som tar bildet) var Dublinoppholdet veldig fint og givende. Sier som Schwarzenegger;
«I’ll be back!»
I dag ble jeg forelsket.
Nedre Foss Gård åpnet for en uke siden og restauranten, som ligger ved Vulkan, er noe av det vakreste jeg har sett på veldig lenge. Det ryktes at det er brukt svimlende mye penger på restaureringen av gården som har historie helt tilbake til 1220-tallet (!), noe alle detaljer, produkter og overflater tilsier (altså at det er lagt mye penger ned i prosjektet). Jeg priser meg lykkelig over at dette stedet har sett dagens lys i Oslo og kommer til å besøke stedet hyppig fremover. Maten var også nydelig, toalettene en serverdighet i seg selv og i 2. etg finner du en moderne utgave av en brun pub med stort utvalgt av øl. Kan det bli bedre?
Pssst! Bildene kan på ingen måte rettferdiggjøre stedet – må oppleves!
Det ble en spontantur innom restaurantfavoritten Sketch i London på søndag, og det slår aldri feil – stedet tar pusten fra meg hver gang. Det er et type sted som MÅ oppleves, bilder rettferdiggjør ikke det øyet og de andre sansene ser og tar innover seg.
På bildet over står jeg på damesiden (som lyser rosa) og tar bilde over på herresiden (som lyser blått). Inni hvert «egg» er det toaletter.
Er det ikke eggcellent?
WOW!
Lørdagens lunsjreservasjon på Bernes Tavern i London var på alle måter en opplevelse for både øyet, ganen, sjel og sinn. Restauranten er en del av EDITION hotel som så dagens lys i september 2013. Jeg hadde høye forventninger, men det innfridde og vel så det. Det er en sann glede å oppleve store rom som klarer å formidle sjel og en troverdig atmosfære fremfor når noe er satt sammen på en mer «kunstig» måte. Lokalet får mye hjelp av den storslåtte arkitekturen, men det er allikevel et godt stykke arbeid som er formidlet gjennom fingertuppene til designeren, Yabu Pushelberg.
Den gjentatte bruken av rammer og bilder er naturligvis den mest opplagte faktoren for at restauranten snakker sjel i så stor grad som den gjør. Sammen med de mer moderne produktene, stoler og bord, er kontrastbruken et faktum. Et faktum som sjeldent slår feil og som i denne sammenheng klinger like godt som en symfoni.
Toalettene. Ah, deilige. De turkise flisene mot det mørke treet. Materialene og fargene gjør hverandre godt og er i helt riktig Linn-ånd. Den dempet belysningen skal også ha sin del av æren.
Hotellobbyen med hotellbaren. Å sitte her etter lunsjen å se opp i taket, se til venstre, se til høyre og ta inn inntrykkene gjorde like godt som den smakfulle Whiskey Souren. De rette linjene mot den overdådige stukkaturen, det mørke trepanelet som slynger seg på begge sider når du åler deg forbi lobbyen for å få ut Whiskey Souren og det store, blanke «egget» som henger som en skulptur i taket ved inngangen. Kontraster i lange baner – og det funker som bare det.
Takk for meg, EDITION!
I februar skal jeg til Stockholm og London, og restaurantresearchen er i den forbindelse unnagjort.
Valget falt på en fabrikkpreget Asiatisk restaurant i Sveriges hovedstad, en sjelfull og prisvinnende (for interiøret) restaurant i æreverdige lokaler på Hotel Edition i London, samt en uslåelig miks av Jamie Oliver og Tom Dixon i en moderne innramming ved St Paul’s katedral – også i London.
Én ting er å beundre noe på bilder, men det er noe helt annet å oppleve en atmosfære, stemning og det estetiske på kroppen og gjennom alle sansene. Jeg håper alle restaurantene skyter blink i februar.
Farang – Stockholm:
Bernes Tavern (Edition Hotel) – London:
Barbecoa – London:
En lørdag i Asia.
Servitøren vår har nok hatt en bedre dag på jobben, men den relativt nye restauranten på Aker Brygge har mange kvaliteter formmessig som overbevisende material- og produktvalg. Himlingen er det som sitter sterkest igjen, en dag etter besøket – lampene understreker konseptet og atmosfæren.
Det er forøvrig Metropolis Arkitektur og Design AS som har stått for innredningen, et byrå jeg er så heldig og skal få være en del av i tiden fremover.
En annen restaurantfavoritt i London er den peruanske restauranten Coya. Jeg har kun vært der én gang, men interiøret satt som et skudd fra man åpnet døren og forhåpningsfull trippet ned trappen som avdekker en smakfull og varm restaurant. At maten er like smakfull som den gule fargen mot de grove overflatene er selvfølgelig like viktig og riktig.
(Bilder: Coya)
Jeg syntes ikke bildene på nettsiden rettferdiggjør lokalet slik jeg opplevde det, så jeg slenger med noen bilder jeg tok da jeg var der.
En av mine store fritidssysler er å pløye internettet etter inspirerende og originale restauranter som treffer blink i interiørhjertet. Jeg simpelthen elsker restauranter og jeg elsker hoteller i like stor grad. Det er lite som gjør meg mer lykkelig enn å sette beina innenfor en restaurant som har estetiske kvaliteter som gjør at det pirrer fra lilletåa, opp igjennom ryggmargen og ut til alle 10 fingertupper. Ufattelig for noen, reelt meg for meg.
En av de byene jeg stadig er på restaurantjakt i er London. Da jeg bodde der fikk jeg opplevd en del og i ettertid er det alltid minst én ny restaurant som må prøves ut når jeg tar turen over for en helg.
En av de store Londonfavorittene er Sketch. Der er to restauranter, en lounge, en afternoon tea-lounge og en bar samlet under samme tak. Noe for enhver smak og anledning med andre ord. Interiøret i alle rom er 100% etter min smak pga måten rommene er gjennomført til hver minste detalj. Ikke minst er toalettene verdt besøket i seg selv. The Gallery, den ene restauranten, bytter ut hele interiøret med et par, tre års mellomrom og lar kjente designere få bryne seg på uttrykket.
The Gallery slik det ser ut i dag – designet av India Mahdavi
The Gallery anno 2013 – designet av Martin Creed
The Gallery anno 2011
The Glade
The Lecture Room
The Parlour
Fra toalettet
Bilder: Sketch